Solfeggio · UT
396Hz
Solfeggio-fortelling: å slippe taket
Det dypeste tallet i rekken. Valgt som stemmetone betyr det et tydelig skritt nedover — ikke etterstemming lenger, men transponering.
Klangfigur · n 4.79 · m 7.66
Hva som skjer når man bytter
Dette er ikke etterstemming lenger.
Nesten to halvtoner dypere enn standarden. Det hører hvem som helst, også uten sammenligning: stemmer blir mørkere, basser tyngre, hele stykket står dypere i rommet. Den som velger det, velger bevisst et annet klangrom — ingen finjustering lenger.
Opphav
Hvor navnet kommer fra
Stavelsene Ut, Re, Mi, Fa, Sol, La stammer fra Guido av Arezzo på 1000-tallet. Han tok begynnelsesstavelsene i linjene til en latinsk hymne og laget av dem den første brukbare måten å navngi melodier på i stedet for bare å synge dem etter. Av dette «Ut–Re–Mi» ble vårt nåværende «Do–Re–Mi».
Det Guido ikke gjorde: gi stavelsene hertz-tall. Begrepet hertz fantes ikke den gang, og en bindende stemming heller ikke. Å knytte bestemte frekvenser til disse stavelsene er av vesentlig nyere dato og stammer ikke fra middelalderen — det fortelles ofte slik, men kildene til det er fra nyere tid.