Kunnskapen bak klangen

Hvorfor 440? Og hvorfor ikke?

For at et orkester skal klinge sammen, enes alle om én referansetone: stemmetonen. I dag ligger den på 440 hertz. Det er ingen naturkonstant, men en avtale: vedtatt i 1939 på en internasjonal konferanse i London, tatt inn av ISO som anbefaling i 1955 og fastsatt i 1975 som standarden ISO 16.

432 Hz er stemmetonen Radio 432 er forhåndsinnstilt på. Den ligger rundt 32 cent under stemmetonen 440 Hz — knapt en tredjedels halvtone. Alle toner synker jevnt; musikken blir den samme, bare en anelse dypere.

Målbart er nettopp dette: tonehøyden, avstanden i cent, faktoren 54/55. Alt utover det — varmere, rundere, behageligere — er tillegging og hørselsinntrykk. Radio 432 påstår ingenting av det, men lar deg sammenligne selv: bytte, lytte, bestemme.

Målingens grenser

Ikke all musikk lar seg måle like godt

Det som måles, er lyden som når deg — en måling, ikke en ufeilbarlig sannhet.

Klassisk musikk legger ofte mange instrumenter oppå hverandre, og i tillegg kommer etterklangen i konsertsalen — de enkelte tonehøydene flyter dermed mer sammen enn når bare én stemme eller ett instrument spiller. I techno og beslektet elektronisk musikk ligger mye bevisst svært dypt (bass) eller svært høyt (hi-hat, støy) og dermed utenfor området der en tonehøyde lar seg bestemme klart.

Noen innspillinger ble historisk heller ikke tatt opp på nøyaktig 440 Hz, eller tonehøyden har forskjøvet seg litt på grunn av båndhastighet og senere digitalisering — hos The Beatles er det velkjent. Da måler Radio 432 ærlig det som faktisk ligger i innspillingen, også når det ikke er den ventede verdien.

Enkeltstemme eller enkeltinstrument: viseren står rolig — tonehøyden er lett å bestemme.

Mange instrumenter oppå hverandre, eller svært dype/høye lyder: viseren svinger — tonehøyden er bare usikkert bestembar.

Gå i dybden