Frekvenser
Ti tall.
Ti former.
Fra 396 til 963 hertz. Hvor hvert tall kommer fra, hva folk tillegger det — og hva som faktisk skjer med musikken når man bytter.
Dra i glidebryteren. Figuren er ingen overtoning, men regnet ut: det du ser, følger samme formel som en ekte Chladni-plate.
Verdi-stemming
Maskinen
Frekvensgiret
0,00 Cent
440,0 HzKilde (eksempel)
440 Hz±0,0 Hz
L RSkjematisk fremstilling. I appen settes omstemmingen umiddelbart; små endringer i den målte musikken tas igjen langsomt.
Bilde fra appen — kurven her er en forevisning; i appen viser den den ekte, målte tonen.
Stemmetoner
Tre stemminger som ligger tett inntil hverandre
Her handler det om å etterstemme, ikke om å transponere: mellom den dypeste og den høyeste av disse tre ligger det ikke femti cent — en halv halvtone. Stykket blir værende der det er, og skifter bare farge.
Solfeggio
Sju tall med sin egen historie
Navnene går tilbake på Guido av Arezzos solmisasjonsstavelser (1000-tallet). Tallene selv er tydelig yngre: å gi stavelsene faste hertz-verdier er nyere tids påfunn og stammer ikke fra middelalderen. Valgt som stemmetone flytter de musikken vesentlig lenger — hver side sier nøyaktig hvor mye.
Hør forskjellen.
Tallene er halve historien. Den andre halvdelen hører du selv.
